Bildet: Horrora Shebangs fra Drag Syndrome. Foto: Skjermdump fra PinkNews (se video lenger ned i saken).

I en verden der RuPaul får Emmy-statuetter, dragqueens lipsyncher i besten sendetid, har millioner av følgere i sosiale medier og holder eventyrstunder for barn, opplever gruppen Drag Syndrome massiv hets i sosiale medier.

Av:
► Carina Elisabeth Carlsen, vernepleier og gruppeleder for tiltaket Pust UT i FRI OA, aka Fifi von Tassel, og  
► Steffen Nidar Kviberg, helsefagarbeider, aka Miss Trulte.

Normalisering av mennesker med utviklingshemning er et tema vi ikke kan snakke nok om. Å settes i bås for hvordan vi ser ut, er det ingen av oss som liker. Vi liker alle å kunne eie oss selv, og selv kunne bestemme hvordan vi ønsker å fremstilles.

Ofte tegner folk seg et bilde av mennesker med utviklingshemning som søte og glad i bamsemums.

Som helsearbeidere har vi ikke tall på hvor mange ganger vi får høre «aaaaaaw», som reaksjon på hva vi jobber med. Hvis vi fikk ei krone for hver gang noen sa «de er jo så blide, og gode!», når vi forteller hva vår spisskompetanse som helsearbeidere er, hadde vi kunnet kjøpe oss noe skikkelig fint.

Drag Syndrome sprenger grenser

For å utfordre synet på hva som gjør et menneske, og hvilke roller mennesker med utviklingshemning spiller i samfunnet, har vi (artikkelforfatterne) nå fått draggruppen Drag Syndrome til Norge. Dette er en gruppe dragartister med downs syndrom, som snur opp ned på hva vi forventer av denne gruppen mennesker.

Dragartister er folk som allerede utfordrer de tradisjonelle kjønnsrollene – og drag er en kunst- og underholdningssjanger som krysser mange grenser for hva som er lov. 

(saken fortsetter under videoen)

I’m a drag queen with Down’s Syndrome | Meet Horrora Shebang:

I RuPauls verden

Men selv i en verden der RuPaul får Emmy-statuetter, og dragqueens lipsyncher i besten sendetid, har millioner av følgere i sosiale medier og holder eventyrstunder for barn, opplever gruppen Drag Syndrome en massiv hets i sosiale medier. Vi har altså fortsatt en lang vei å gå.

Nettopp derfor synes vi gruppen Drag Syndrome er så viktige. I tillegg til å frigjøre seg selv, og bryte ut av det stereotypiske bildet vi har av mennesker med utviklingshemning, kjemper gruppa også en kamp for oss andre. Man blir sittende å tenke «kan Drag Syndrome, kan da vel jeg?», på en positiv måte, som inspirerer og gjør at man får lyst til å brette opp ermene og gjøre en forskjell.

Hvorfor stigmatiserer vi mennesker på denne måten?

Mennesker med utviklingshemning har en broket og vond historie bak seg, med hets, hat og vold. Dette er mennesker som i vårt samfunn har blitt ansett som en byrde, straff fra Gud, og det som verre er.

I dag har vi heldigvis kommet lengre enn som så. Men rammene for hva som er lov som utviklingshemmet er fortsatt trange. Det å eksempelvis ha annen en seksualitet, eller en identitet, som ikke stemmer overens med majoriteten, er nok på mange måter vanskeligere enn for de av oss som ikke er utviklingshemmet. Hvor vanskelig vil det da være å stå frem når din identitet allerede er satt som avseksualisert, søt og blid?

Mennesker med utviklingshemning har ofte et snevert nettverk, og er prisgitt at folk i nettverket er oppmerksomme på deres ønsker og behov, og gir de muligheten.

Hva er «normal»?

Vi må alle jobbe hardt hardt for at alle typer mennesker som skal inkluderes i samfunnet.

Som helsefagarbeidere på feltet vet vi så inderlig godt hva slags mennesker som befinner seg i målgruppen. Vi  kan love at det er like store forskjeller blant mennesker med utviklingshemning som hos alle andre. Også her finnes lave, høye, tynne, tykke, skeive, rette og vrange. Vi mener samfunnet må åpne øynene opp og se menneskene – ikke diagnosene.

Og når vi vet hvor stor variasjon som finnes der ute, har vi i den forbindelse lyst til å spørre – hva er det som er å være «normal»?

Handler det om å gjøre som majoriteten? Og gjør da egentlig majoriteten som de vil? Hvorfor ugleser vi de som bryter med de tradisjonelle rollene?

Akkurat dette har nok de aller fleste av oss kjent på ved en eller annen anledning – ønsket om å passe inn i A4-ramma, men kanskje også spørsmålet om hva som er «normalt» og ikke.

Ikke gitt for alle å bli dragqueens

Å kunne bryte ut av hverdagen A4-liv gjennom å iføre seg en annen rolle, er en voldsom befrielse. Å kunne ta på løsvipper, parykker og paljetter er en måte å bryte ut av den ellers så grå hverdagen, og er en form for opprør.

At mennesker med utviklingshemning ikke skal kunne ha de samme mulighetene til å ta frie, selvstendige valg, er for oss en gåte.

Det er selvsagt ikke gitt for alle å bli dragqueens. Men det må likevel være et valg, og et valg som skal støttes, på lik linje med andre valg.

Du kan se gruppen Drag Syndrome opptre på Elsker 9. og 10.november, hvor de headliner årets juleshow X-mas Tease av Miss Trulte og Fifi von Tassel (undertegnede). 

Signert: 
► Carina Elisabeth Carlsen, vernepleier og gruppeleder for tiltaket Pust UT i FRI OA, aka Fifi von Tassel, og
Steffen Nidar Kviberg, helsefagarbeider aka Miss Trulte.

Om Pust UT med FRI
I FRI Oslo og Akershus lager vi Pust UT, som er månedlig treffpunkt for skeive utviklingshemmede, hvor vi snakker om kropp, følelser, seksuell helse og identitet.

Dette ønsker vi også at flere i landet skal hente inspirasjon fra, fordi det rett og slett handler om å skape en trygg arena for skeive mennesker som ofte opplever en enorm stigma når det kommer til seksualitet og seksuell helse, og som gjerne utsettes for en dobbel stigma når de i tillegg har en annen seksualitet enn normen.

Les mer om Pust UT på www.frioa.no/pustut/!

Om #skamFRI fredag

#skamFRI er spalten på FRI OA-bloggen som utfordrer din skeive komfortsone, som pusher grenser.

Noe er søtt. Noe er viktig. Noe er hel-queer. Vi vil at du skal utvide din forståelse for hva som er innafor – uansett hvem du er, hvor du kommer fra eller hvordan du ser ut.

#skamFRI er spalten der FRI-folk får deg til å tenke. Og en spalte hvor vi tipser deg om alt fra skeive konserter og kultur i Oslo og Akershus, til film og annet skeivt på internett.

X
X