Bilde fra vår markering “Stopp konverteringsterapi” utenfor Stortinget 21. november 2019. Markeringen ble avholdt sammen med 213 podcast, Skeivt kristent nettverk, Salam Norge, Skeiv Verden og Skeiv Ungdom. Foto: Petter Ruud-Johansen/FRI Oslo og Akershus..

Det kan umulig være overraskende for folk at FRI mener at lesbiske, homofile, bi/panfile, transfolk, intersex eller skeive (lhbtis) skal kunne leve gode liv, som hele mennesker, uten å måtte møte sjelesorg for våre “plager”. Konverteringsterapi – nei takk!

Bakgrunnen for denne bloggartikkelen er at konverteringsterapi er noe folk er rykende opptatt av i avisenes debattspalter om dagen, etter at VGTVs dokumentarserie “Homoterapi”, med Morten Hegseth, kom i høst. Og at og et forbud mot denne typen “terapi” skal debatteres i Stortinget på onsdag (etter forslag fra AP og MDG). Med det som bakgrunn, her kommer tanker og innspill debatten – til folkevalgte fra Oslo og Akershus, fra et fylkeslag i FRI.

Rykk tilbake til start

Hvis noen tror at vi kommer til å akseptere premisset om at vi kan kureres eller omvendes, tror de feil. Vår bevegelse og FRI har tross alt jobba for lesbisk og homofil frigjøring siden 1950, satt bifiles levekår på agendaen og kjempet i snart 15 år for at transpersoner ikke skal stå alene i rettighetskampen. Ikke en eneste fagott, aktivist eller Shane skal konverteres. 

 

Hvis man rykker tilbake til start og spør heterofile: Når fant du ut at du er som du er? Ja, da blir folk svar skyldig. For det bare er sånn. Og for oss er det i alle tilfeller uinteressant hva årsaken er. For folk har alltid vært “sånn” – enten “sånn” er heterofil eller skeiv. I det greske Hellas, i middelalderen, under krigen og så videre har folk vært “sånn”. Og majoriteten har nesten alltid ment at det er feil å være “sånn” – på den skeive måten. Homofobiske holdninger har vært normen, og det har alltid vært skadelig. 

For det er skadelig: Vi skriver 2019, og skeive er mer utsatt for psykisk uhelse, og alt det fører med seg, fordi vi skiller oss fra heteronormen. Ubalanse i helse- og levekår mellom heterofile og lhbtis-personer skapes – blant annet – fordi noen mener det er galt å være det vi er. Og det er et premiss vi aldri kommer til å akseptere. Vi kommer alltid til å jobbe for å åpne rommene for kjønn og seksualitet som er sikker og samtykkende. Det mener vi er et gode for alle. 

Ja, noen folk føler kanskje at de får hjelp av religiøse sjelesørgere, men premisset er at vi trenger hjelp. Det aksepterer vi ikke. 

På veien til å bli hele mennesker, stolte homofile, bi/panfile, lesbiske, transpersoner, intersex eller som skeive, trenger vi alt annet enn å få høre at det vi er kan behandles eller helbredes. Den eneste rette hjelp er å fjerne grunnene til at folk føler skam, eller i det minste å forkorte fasen hvor folk skammer seg. Det medfører ingenting godt om folk som kjenner på “uønskede følelser” får hjelp av religiøse sjelesørgere til å enten leve i sølibat, undertrykke de eller få de drevet ut. 


På tide med oppgjør 

I noen religiøse miljøer, i både Islam og Kristendommen, er det i nyere historie viktige stemmer som nettopp bruker sin religion som begrunnelse for å se og møte folk som hele mennesker. Som respekterer at vi er forskjellige og har noe positivt å bidra med. Men opp gjennom tiden har de fleste religiøse miljøer vært gode på å stenge dørene for alle som ikke er normale – og å hjelpe folk med “uønskede følelser”. Vi mener, ikke overraskende, at det er på tide med et oppgjør rundt selve premisset.

For, de som mener konverteringsterapi er et gode, mener at det er noe ved oss som skal kureres, endres på. De ser bort fra det faktum at vi ikke er syke: Ser bort fra at homoseksualitet ble fjernet som sykdomsdiagnose i 1977 av Norsk Psykiatrisk Forening, og vender ryggen til at verdens helseorganisasjon har friskmeldt transpersoner. De som innskrenker andres liv og opprettholder «normalen» – at vi alle er heterofile kvinner og menn – kan ikke få holde på uimotsagt. 

Vi – som lhbtis-personer – er mennesker som ønsker å få være i fred fra forbønn, sjelesorg og konvertering. Takk for omsorgen altså, men nei takk.

AP og MDGs forslag om å forby konverteringsterapi kommer ikke til å bli vedtatt i Stortinget på onsdag. Men debatteres, skal forslaget. Departementet og regjeringen vil utrede. Så vi får vente – og se hva som skjer. I mellomtiden – stå opp for deg selv, din neste og alle du kjenner og si nei til konverteringsterapi på alle stier og veier du trår og går. 

Signert:
Brita Brekke, styreleder i FRI Oslo og Akershus
Petter Ruud-Johansen, Informasjonsansvarlig i FRI Oslo og Akershus

Støtt arbeidet

X
X