Kap 1. Innledning og bakgrunn – skeive og demens

Eldre som møter ulike helsetjenester eller innlegges til opphold i institusjon i dag, har vokst opp med liten aksept for homofili, hvor homoseksuelle handlinger var kriminalisert (menn) eller fullstendig usynliggjort (kvinner). I begge tilfeller har homofili vært knyttet til  fortielse og skam.

FRI Oslo og Akershus´ erfaring er at seniorene gjerne trer inn i skapet igjen på sine eldre dager fordi åpenhet kan oppleves som belastende. Derfor er det ekstra viktig at eldre homofile, lesbiske, bifile og transpersoner blir møtt med respekt og åpenhet.  Å bli sett og å møte et miljø som også speiler egne livserfaringer er viktig. Og det er noe som fordrer kompetanse, oppmerksomhet og bevissthet fra institusjonens ledelse og ansatte.

FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold har eksistert siden 1950 i Norge. Tidligere navn på foreningen er blant annet DNF-48 og LLH. Mange eldre har levd store deler av livet sitt under forbudet mot homofili. Straffelovens § 213 sa at mannlig homoseksualitet kunne bli straffet med fengsel i inntil ett år ”når allmenne hensyn” tilsa det. Loven sa ingen ting om lesbiske. Lovforbudet ble avskaffet i 1972, men fortsatt var homofili en psykiatrisk diagnose fram til 1977, og først i 1990 ble det tatt ut av Verdens helseorganisasjons (WHO) offisielle diagnosehåndbok.

Allmennhetens syn på personer som har brutt med normer for kjønn og seksualitet, har endret seg siden da. I dag beskytter lovverket lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, som i Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk av 2014 (diskrimineringsloven om seksuell orientering).

Diskriminering og trakassering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er altså forbudt ved lov, og den plikter oss også til å jobbe for at alle sosiale miljøer er trygge og gode for alle, uavhengig av seksualitet og kjønnsidentitet

Mange eldre har erfaringer med diskriminering og frykter negative opplevelser og sanksjoner i møte med helsevesenet eller andre brukere.

Stigma, skam, fordommer og redsel for å være åpen om kjønnsidentitet eller seksuell orientering kan ha gitt et mindre sosialt nettverk enn det befolkningen forøvrig har, og dette igjen stiller større krav til helsevesenet. Det levde liv og de opplevelser og erfaringer vi har gjort oss, former oss som mennesker og spiller inn på vår helse. Det er viktig at helsepersonellet holder seg faglig oppdatert på de helsemessige utfordringene som skeive har.

Negative erfaringer i levde liv kan svekke tilliten til helsepersonell og andre brukere. Noen eldre som deltar på eldreomsorgstilbud, som samtalegrupper og dagsenter, kan føle seg utenfor. De kan frykte fordommer dersom de snakker om sine livserfaringer eller forteller om sin partner eller kjønnsidentitet. Samtalene kan være heteronormative og vår skeive kan av den grunn ha vansker med å delta og kjenne seg igjen i samtalene.

Et eksempel på heteronormativitet er å ta for gitt at pasienten definerer seg som heterofil og at en eventuell partner er av motsatt kjønn. Det er derfor viktig at helsepersonell jobber aktivt med holdninger for å sikre et åpent og godt miljø for alle, og at alle føler seg velkommen uansett kjønnsidentitet og seksuell orientering.

X
X