Innledning: Guide til inkluderende eldreomsorg

Om FRI Oslo og Akershus’ arbeid med eldre skeive – og hvorfor vi syns det er viktig

FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold har eksistert siden 1950 i Norge. Tidligere navn på foreningen er blant annet DNF-48 og LLH. Fylkeslaget FRI Oslo og Akershus har i mange år jobbet med seniorpolitikk og skeiv aldring i Oslo, og fra 2016 også gjennom satsingen på Kampen Omsorg+ og våre arrangement Regnbuetreff for seniorer.

Eldre skeive er en sammensatt gruppe og består både av åpne, stolte og trygge personer men også av eldre som har levd diskré, eller med lite nettverk og familie, eller kan slite med sosial isolering, angst og depresjon. Både fra forskning på feltet og gjennom FRI’s erfaring fra vårt mangeårige seniorarbeid, så vet vi at flere har lavere tillit til helsevesenet og sosialtjenesten, og er bekymret for negative reaksjoner og usynliggjøring i møte med pleie- og omsorgstjenester.

I 2006 ga FRI Oslo og Akershus (da LLH OA) ut rapporten “Gammel, grå og homo” basert på erfaringer fra 21 lesbiske, homofile og bifile deltakere i alderen 59 – 82 år. Rapporten konkluderer blant annet med at om man kun på alderdommen skiller ikke skeives alderdom seg spesielt fra heterofiles alderdom.

Som eldre søker man som alle andre tilhørighet, vennskap og nærhet, du har et ønske om å bli sett. Dette skiller seg lite fra den alderdommen som heterofile og transpersoner har, men det blir likevel belyst utfordringer som handler om omstendigheter rundt ens begravelse, frykt for å bli usynliggjort på aldershjem og irritasjon over at de ulike sosiale arenaene som er rettet mot eldre ofte er svært heteroorienterte/heteronormative.

Å bli sett og å møte et miljø som også speiler egne livserfaringer er viktig. Og det er noe som fordrer kompetanse, oppmerksomhet og bevissthet fra ledelse og ansatte i helsesektoren. Diskriminering og trakassering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er forbudt ved lov, og den plikter oss også til å jobbe for at alle sosiale miljøer er trygge og gode for alle, uavhengig av seksualitet og kjønnsidentitet.

Eldre som møter ulike helsetjenester eller innlegges til opphold i institusjon i dag, har vokst opp med liten aksept for homofili og transkjønnethet, hvor homoseksuelle handlinger var kriminalisert (menn) eller fullstendig usynliggjort (kvinner). Transpersoner har fram 2017 vært tvunget til å sterilisere seg og gjøre kjønnskorrigerende behandling for å kunne endre juridisk kjønn. Lovforbudet mot seksuelle handlinger mellom menn ble avskaffet i 1972, men fortsatt var homofili en psykiatrisk diagnose fram til 197. Først i 1990 ble det tatt ut av Verdens helseorganisasjons (WHO) offisielle diagnosehåndbok. Allmennhetens syn på personer som har brutt med normer for kjønn og seksualitet, har i Norge endret seg radikalt siden da. Allikevel utsettes LHBT-personer fortsatt for diskriminering og krenkninger, og har betydelig større risiko for psykisk uhelse enn befolkningen i øvrig. Dette gjelder særlig bifile kvinner og transpersoner.

Den største utfordringen er de tatt-for-gitte normer for kjønn og seksualitet, hetero- og tokjønnsnormen, som preger samfunnet og som skaper usynliggjøring og ekskludering. Noen eldre skeive som deltar på eldreomsorgstilbud, som samtalegrupper og dagsenter, kan føle seg utenfor, frykte fordommer dersom de snakker om sine livserfaringer eller forteller om sin partner eller kjønnsidentitet.

Hvorfor er dette viktig for helsepersonell?

Det levde liv og de opplevelser og erfaringer vi har gjort oss, former oss som mennesker og spiller inn på vår helse. Det er viktig at helsepersonell holder seg faglig oppdatert på de helsemessige utfordringene som skeive har og jobber aktivt med holdninger for å sikre et åpent og godt miljø for alle, og at alle føler seg velkommen uansett kjønnsidentitet og seksuell orientering. Men hvordan skape inkluderende møter i eldreomsorgen? Hva innebærer dette i praksis – også for de som avviker fra normene? Hvordan kan vi legge til rette for en inkluderende eldreomsorg der alle blir møtt med kunnskap, respekt og omsorg, uavhengig av kjønn, seksualitet, religion, hudfarge, etnisk og sosial bakgrunn?

Et viktig sted å starte er å granske sine egne holdninger og forestillinger. Søknadsbehandlere i eldreomsorgen i Gävle kommune i Sverige, deltok i en periode på ett år i et kompetansehevingsprosjekt om kjønn- og seksualitetsnormer i eldreomsorgen og hadde månedlige workshops med ulike tema og oppgaver.  (Bromseth 2016). I sitatet under reflekterer søknadsbehandlere Linn og Rakel, over hvordan normer påvirker dem- både i jobbhverdagen og ellers i livet. Innsikten om at vi ‘antar en hel del ting’ om andre mennesker – gjennom å kategorisere de mennesker som vi møter ut fra hvordan de ser ut og oppfører seg – er helt sentral.

«Rakel: Det som har vært en skikkelig øyeåpner for meg er at de her normene sitter steinhardt – at hva jeg tror jeg skal møte når jeg kommer hjem til noen, eller jeg skal treffe noen, eller se en film, altså man bare antar […]   Linn: […]men man antar kjempemange ting – det gjør man i et hjemmebesøk også, man gjør det ut fra den lille teksten man har fått når man avtalte møtet, fra samtalen når man ringer. Siden kan man komme på et hjemmebesøk og så er det helt annerledes.

Intervjuer: man har allerede et bilde..

 

Linn: […] når man kommer dit. Men det kan man se på et omsorgsplanleggingsmøte for eksempel, at man har bestemt seg litt før en kommer dit kommer dit ut fra den teksten man har, at det blir nok det og det liksom. Hvorfor gjør en det egentlig? En forbereder seg på en måte, på om det skal bli en vanskelig sak eller en lett sak, men det har man ingen aning om uansett.» (Gruppeintervju med søknadsbehandlere i eldreomsorgen i Gävle, 2015)

Vi påvirkes alle av normene i kulturen vi lever i om hva som er normalt og unormalt – enten vi vil det eller ei. Den aller viktigste lærdommen for søknadsbehandlerne var dette: Ny kunnskap og mulighet for selvrefleksjon med andre kolleger skapte en mulighet for å kunne se seg selv og sin egen yrkespraksis med «nye øyne». Innsikten om hvordan vi ser og tolker den virkelighet vi lever i ut fra visse normer ble viktig for å kunne jobbe videre med å skape mer inkluderende yrkespraksiser.

Dette kommer vi tilbake til, men først ser vi på de lover, konvensjoner og forskrifter som gjelder i forhold til eldreomsorgens verdigrunn, både i det norske samfunnet og internasjonalt. Hva sier de om likeverdighet i helse- og omsorgstjenester?

Prosjekt Skeiv kunnskap til din arbeidsplass?

Prosjekt Skeiv kunnskap er FRI Oslo og Akershus kompetansehevingstilbud for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Vi skolerer og gir deg og din arbeidsplass skeiv kunnskap. Ta kontakt med oss!

Skeiv kunnskap til din arbeidsplass?

X
X