Skeive i eldreomsorgen – hva hindrer god praksis? 

“En av de viktigste hindrene for god eldreomsorg som tar hensyn til at det også finnes eldre skeive er at seksualitet ikke lenger betyr noe når en aldres. Men å være lesbisk, homofil, bifil eller trans påvirker mange deler av en persons selvforståelse, uavhengig av alder.” (Safe to be me, s 14) 

En vanlig oppfatning er nettopp at seksualitet blir mindre viktig jo eldre man blir – hvorfor er det viktig å tenke på kjønns- og seksualitetsmangfold da?

Som vi har sett eksempel på, handler skeives aldringsvilkår om mye mer enn sex og forhold. For mange er det å bryte med kjønn- og seksualitetsnormer noe som har preget livet sterkt på forskjellige måter. For mange er det en sentral del av den man opplever å være. Det kan prege holdninger, og interesser, hvordan ens nære relasjoner ser ut, smak, humor, bok- og filminteresser eller musikk. Det er dermed en viktig del av en persons sosial interesser, viktige relasjoner og kulturelle behov.

Samtidig er en aktiv seksualitet og intime relasjoner viktig for mange. I tråd med den alderistiske forestillingen om at eldre ikke har en seksualitet er seksuelle behov er sjelden noe som det prates om i forbindelse med omsorgsplanlegging- om det ikke oppfattes som problematisk seksuell atferd. En positiv seksualitet blir sjelden løftet fram og usynliggjøres i stor grad- eller hvordan en kan legge til rette for et aktivt seksuelt liv for den som ønsker det. 

Nei, så jeg onanerer og Ingrid og jeg holder på å gjør om vårt sexliv også og gjør noe bedre av det. Altså når en elsker, vi som er litt eldre, da kanskje de stillinger vi synes var bra for en stund siden ikke er like bra fordi man ikke er like myk […] (Irene, i Siverskog 2016, s 209)

“Det angår ikke oss”

En holdning til normbrytende seksualitet blant yrkespraktikere er å redusere det til å handle om seksuelle relasjoner- og dermed til noe privat som ikke tilhører det de anser som relevant informasjon for å yte god hjelp. Men å anse seksuell orientering som irrelevant er samtidig en måte å ignorere store deler av skeives liv, historie og relasjoner, og kan brukes som en unnskyldning for å ikke ta inn den helhetlige omsorgen.

 [Eldreomsorgen] har veldig vanskelig for det. […] “Nei, nei nei, de er bare venninner eller det kan man jo ikke spørre om” og man tror at man fornærmer noen gjennom å spørre. Bare om du tenker deg den instillingen, at det er et fornærmende spørsmål. Da forstår du hva de synes om det. (Ingrid, i Siverskog 2016, s 232)

 

“Vi har ingen skeive mennesker her, så det er nok ikke aktuelt for oss..”

Ingen kan se hvem som er skeiv eller ikke. Med denne holdningen skapes framfor alt et miljø der det blir vanskeligere å være åpen som skeiv siden ingen kommer til å legge til rette for at miljøet skal være bra for alle, uansett livsløpserfaringer, identiteter og livsstil. Det er ofte en unnskyldning for å ikke jobbe med å gjøre de endringer som behøves for å skape en mindre heteronormativ arbeidsplass og omsorgstilbud.

 “Fordi hun hadde vært gift og hadde tre barn tenkte jeg aldri på at hun kunne ha hatt et forhold til en annen kvinne.” (Marek, hjemmehjelper. I Safe to be me, s 17)

 

“Det er vanskelig å prate om et så personlig emne..”

Ofte stopper våre redsler oss fra å stille for personlige spørsmål – og kan også hindre yrkesutøvere fra å finne ut om noen har en normbrytende seksualitet eller kjønnsidentitet- både i forhold til kollegaer og brukere/beboere. Om personen ikke er åpen for deg kan du vise interesse gjennom å stille oppfølgende spørsmål om dens liv og relasjoner som ikke nødvendigvis er direkte men som signaliserer at du er interessert, trygg og positiv. Det kan invitere til åpenhet.

 Hjemmehjelpen Rebecca begynte å jobbe hos Mel og David, som hadde bodd sammen som kjærlighetspar i mer enn 30 år men ikke var åpne, og oppdaget raskt at de måtte være mer enn bare venner. Gjennom å stille positive interesserte spørsmål om deres relasjon, uttrykke at hun forsto at de måtte være veldig glade i hverandre, valgte de til slutt å være åpne for henne. Det innebar et nytt liv for Mel etter at livskameraten gikk bort, som da kunne dele sitt tap med en annen og valgte gradvis å åpne seg for flere. (Gen Silent, 2011)

Ingen skal eller kan tvinge noen til åpenhet- og det må skje på den enkeltes vilkår og premisser. Noen har verken satt en identitetsmerkelapp på seg selv eller sine relasjoner med det språket vi bruker i dag. Men taushet og mangel på interesse og spørsmål vil definitivt ikke oppmuntre til å fortelle mer dersom en med normbrytende kjønn eller seksualitet i utgangspunktet oppleves som en utfordring.

 

“Er du en slektning?”

Helse- og omsorgsvirksomheter kan ubevisst legge stor vekt på konvensjonell biologisk familie. Selv om brukeren eller beboeren selv avgjør hvem som er å regne som nærstående formelt sett, er det vanlig å spørre etter slektninger eller familie som i betydelsen blodsslekt eller primærfamilie.

Som vi har sett eksempel på tidligere er ikke alle eldre skeive så nære den biologiske familien. En del har opplevd  krenkelser eller mangel på aksept og forståelse fra medlemmer i den biologiske familien eller tidligere kjernefamilie. For noen kan det ha ført til brudd med ikke-aksepterende foreldre eller barn (og dermed også barnebarn), eller en sterkt negativt betinget relasjon. Selv om relasjonen ofte endres positivt over tid kan tilliten ha fått en ordentlig knekk.

Lena, som inte var öppen med sin transidentitet inför sin dåvarande fru, var med om att en dag bli påkommen av frun som då sprang runt i hela byn och talade om vilket äckel jag var som klädde mig i damkläder”. Lena och frun separerade och efter det försökte Lena undvika att röra sig i samhället för att hon upplevde att folk tittade så mycket. Hon berättar att hon innan hon blev ”outad” ofta blev hembjuden på kaffe till bekanta, men att det förändrats när hon blivit mer öppen med sin transidentitet.

Hvem er da skeives familier?

I flere studier oppgis venner, partnere og skeive miljø som viktige relasjoner for mange eldre skeive, og “valgte familier” er et etablert begrep som brukes for å beskrive sine nærmeste sosiale relasjoner. Her fylles familiebegrepet med nytt innhold for å beskrive de som en anser er viktige i ens liv, der primærfamilie, venner, slekt, partners, elskere, skeive miljø og husdyr alle kan inngå; relasjoner som er positivt bekreftende av ens kjønnsidentitet og seksuelle orientering. Det er derfor avgjørende å utøve sensitivitet og respektfullhet ovenfor de relasjoner som anses viktige for den enkelte- noe som gjelder både skeive og omsorgsmottakere i allmenhet. Det gjelder også hvordan en prater om nære relasjoner generelt; hva som ‘teller’ og hva som ofte usynliggjøres:

“Og når det blir prat om barn og barnebarn så havner man utenfor, mener hun. “Det er som om man ikke riktig inngår.” Og, legger hun til: “Det er som om man ikke er verdt noe når man ikke har barn. Eller mann.” (Lindholm, 2013, s 90)

Å delta  i sosiale fellesskap med andre skeive kan være viktig for mange eldre skeive; både for de som alltid har gjort det og for ‘nykommere’- og å kunne dele visse erfaringer. Bjørn, som deltar på regnbuetreff annenhver uke på dagsenteret Kampen omsorg+ i Oslo beskriver det på denne måten:

”Men for meg betyr dette her med samvær og treffe folk mye. Også er jeg nysgjerrig på mennesker og det de har drevet med. Og det er noe med det å treffe voksne, homofile mennesker. Da vet man at starten for dem ikke har vært enkle. Det er mange interessante historier her.”  (Bjørn, 67)

Emil, som selv bor på sykehjemmet og er åpen homofil forteller at de på regnbuetreffene mimrer  mye om gamle dager, om gamle bekjentskaper og miljøene de vanket i. Om det finnes et skeivt seniortilbud der din virksomhet befinner seg,  synliggjør gjerne tilbudet på ulike måter og informer om det når det er relevant.

 

Prosjekt Skeiv kunnskap til din arbeidsplass?

Prosjekt Skeiv kunnskap er FRI Oslo og Akershus kompetansehevingstilbud for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Vi skolerer og gir deg og din arbeidsplass skeiv kunnskap. Ta kontakt med oss!

Skeiv kunnskap til din arbeidsplass?

X
X