Vi trenger ny kunnskap for å forandre, men hvilken kunnskap behøver vi?

For å skape en inkluderende helse- og omsorgsvirksomhet som ikke krenker eller diskriminerer, direkte eller indirekte, må virksomheten i praksis ta hensyn til de normer og maktstrukturer som finnes i kulturen.

Det er den hverdagslige praksisen som teller – ikke “festtalene” om hvor velkommen alle er. Men hvordan kommer vi dit?

En prosess rundt inkludering og normbevissthet kan grovt sett deles inn i tre hoveddeler (Bromseth 2016):

1) Ny kunnskap:
Hva er kjønn- og seksualitetsnormer og hvordan er de med  på å skape forestillinger om “normale liv og livsløp”? Hva har dette med alder å gjøre? Hva sier forskningen om L, H, B og T-personers levekår – og mer spesifikt om eldre skeives levekår? Hva er likt og forskjellig innenfor gruppa skeive?

2) Et bevisst og selvreflekterende blikk på hvordan en selv påvirkes av normer:
Hvordan påvirkes jeg av heteronormens bilder av “normale liv” og de av oss som avviker? Å få øye på hvordan normene påvirker de forestillinger vi har og hvordan det påvirker både privatlivet og yrkeslivet er viktig for å kunne forandre.

3) Avlære og omlære – trene på å integrere ny kunnskap og økt bevissthet for å endre egen praksis:  
Trene på å gjøre på nye måter, individuelt og kollektivt: å forandre gamle vaner, i hvordan vi tenker og handler, krever at vi avlærer oss gamle måter å gjøre på og at vi lærer inn nye måter. Akkurat som alt annet! Hvordan kan en trene på egen hånd og sammen med kollegaene for å utfordre normer og fremme en mer inkluderende praksis? Hvordan kan “feil” være ressurser i prosessen?

Som pilene viser (i vår illustrasjon over), er normbevisshet en sirkulær prosess som aldri avsluttes helt. Når en har utfordret én måte å tenke og handle på som hadde problematiske konsekvenser og etablert nye praksiser, finnes det alltid andre normer å jobbe med. Det er dessuten viktig å alltid være oppmerksom: Selv om en har fått ny bevissthet og trent på nye formuleringer blir ofte gamle mønstre som en ryggmargsrefleks. Tenk på forrige gang du flyttet – visst tok det tid før kroppen “visste” hvor alle tingene var?

Autopiloten, som kan være vår beste venn for effektive rutiner, kan derfor også være vår verste fiende når det gjelder å endre etablerte handlemåter.

I stedet for å oppmuntre til å tolerere annerledeshet, som er en vanlig tilnærming i mangfoldsarbeid, skal vi altså undersøke de normer som skaper annerledeshet og forskjellsbehandling – og hvilke konsekvenser det kan ha å avvike fra dem.

Les videre om stereotypier i artikkel:
«Ingen er bare skeiv».

Prosjekt Skeiv kunnskap til din arbeidsplass?

Prosjekt Skeiv kunnskap er FRI Oslo og Akershus kompetansehevingstilbud for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Vi skolerer og gir deg og din arbeidsplass skeiv kunnskap. Ta kontakt med oss!

Skeiv kunnskap til din arbeidsplass?

X
X