Forskning del 1: Skeiv aldring, helse og levekår 

Hvordan påvirker det helse og levekår å bryte mot kjønn- og seksualitetsnormer? I Norge har vi hatt to store levekårsundersøkelser som har undersøkt ikke-heterofiles selvopplevde helse og levekår- NOVA-studien fra 1999 og Unihelses studie fra 2013.

Mønsteret viser at holdninger til lesbiske, homofile og bifile har blitt mer positive i denne perioden, i takt med økte rettigheter og lovlig beskyttelse mot diskriminering.

Homo- og bifiles psykiske og fysiske helse, opplevelser av diskriminering og risikoatferd (som rusbruk) har også har endret seg betydelig i positiv retning.

Flere lever åpent, opplever mindre diskriminering og utsatthet og psykisk helse har blitt bedre (sammenlignet med heterofile).

Samtidig viser Unihelses studie at det er store forskjeller mellom ulike grupper, der bifile kvinner er betydelig mer utsatt enn både lesbiske og heterofile kvinner; med overrepresentasjon av nedsatt fysisk og psykisk helse og over tre ganger så høyt antall selvmordsforsøk sammenlignet med heterofile kvinner.

Transpersoner, som ikke fanges av den norske levekårsundersøkelsen er også en særlig utsatt gruppe, viser flere svenske kartlegginger og kvalitative norske studier, både når det gjelder diskriminering, trakassering og nedsatt psykisk helse (SOU 2017: 92, van der Roos 2013).  

De som bryter mot tokjønnsnormen, ikke-binære, er særlig utsatte.

I både de norske og svenske levekårsundersøkelsene er antallet deltakere over 65 år imidlertid svært lavt så vi må se på mønster i internasjonell forskning og kvalitative studier som er gjort for å få et bilde.

Så, hva vet vi egentlig om skeive eldre og levekår?

Det internasjonale forskningsfeltet om eldre  LHBT-personers helse og levekår har eksplodert de siste 15 årene- framfor alt gjelder det den anglo-europeiske forskningen, med vekt på USA, England og Australia.

Flere kvalitative studier viser at det er store forskjeller i eldre skeives aldringsvilkår og behov.  De skiller seg på bakgrunn av hvordan en bryter mot kjønns- og seksualitetsnormer- og henger tett sammen med de økonomiske, kulturelle og sosiale forutsetninger den enkelte har (Heaphy 2010).

Anna Siverskogs avhandling (2016), Queera livslopp, basert på intervjuer med eldre skeive og transpersoner på større og mindre steder i Sverige, viser blant annet at aldringsvilkår må forstås i et livsløpsperspektiv. Det innebærer at tidligere opplevelser har betydning for livsbetingelser og hvordan en opplever seg selv i senere i livet, og henger også tett sammen med nære relasjoners kvalitet og sosiale nettverk. For eksempel kan tidligere og nåværende konflikter med primærfamilie eller tidligere kjernefamilie, for eksempel foreldre, barn eller slekt påvirke situasjonen som både omsorgsgiver og omsorgsmottaker.

“Jeg har tatt meg av foreldrene og vært snilt barn når jeg har måttet, men relasjonen var ikke nær etter at de ikke ville akseptere at jeg var lesbisk.”
(
Malena, 67, i Bromseth 2013).

Den største sårbarheten finnes hos de som ikke lever åpent og som har svake sosiale nettverk i form av mangel på støttende relasjoner i hverdagen (Bromseth & Siverskog 2013).

Erfaringer som hemmer eller fremmer livskvalitet

I en omfattende amerikansk helse- og levekårsundersøkelse, Caring and aging with pride (Fredriksen-Goldsen et al 2011), med en informantgruppe på 2560 personer, løftes tre former for utsatthet frem som særlig utfordrende for eldre skeive;

1) depresjon og angst, 2) sosial isolering 3) uro for utsatthet ved behov av omsorg og pleie.

På tross av at et flertall i studien rapporterer at de er tilfredse med sine liv, oppgir en majoritet i studien at de har blitt utsatt for forskjellige former av krenkelser under sin livstid.

Hver tredje sliter med depresjon og angst, langt over gjennomsnittet for heterofile. En majoritet lever alene, over dobbelt så mange som heterofile, noe som særlig gjelder homo- og bifile menn. De har betydelig færre barn (i gjennomsnitt 20-25%) og økt risiko for sosial isolering (ibid). Innenfor denne gruppa er HIV-smittede utsatt ytterligere, har svake sosiale nettverk og lever i enda større grad alene.

Å ha levd skjult over tid i et svært homonegativt miljø, å komme ut sent i livet (og ofte ikke ha et støttenettverk samt oppleve negative reaksjoner for eksempel fra øvrig familie), å være åpen i ung alder (og dermed ha vært ekstra utsatt for diskriminering) og å ha etnisk og rasialisert minoritetsbakgrunn, lav utdanning og høy fattigdom – var alle representerte erfaringer blant de som opplevde lavest livskvalitet og dårligst helsetilstand.

På den andre siden defineres den gruppa som opplever høy livskvalitet og god helse som priviligerte mht samvirkende fordelaktige sosiale posisjoner som høy inntekt, og utdanning og lav frekvens av opplevd diskriminering eller fiendtlighet. De tilhører den yngre delen av den eldre LHBT-befolkningen, har vært del av den åpne homobevegelsen og levd åpent. Mønsteret viser en livslang erfaring av fordeler. Over 70% i denne gruppa er også gift eller har partner.  Vi kan altså snakke om ulike skeive generasjoner, eller identitetskohorter, der både egen alder, samfunnets holdninger og tilgang på skeivt miljø spiller en rolle for livsforutsetningene: Om en kom ut for seg selv før eller etter den åpne homobevegelsens framvekst på 70-tallet, om en har vært del av den og også når i livet en kom ut.  


Behov for hjelp og omsorg

Når det gjelder bistand av praktisk art ved sykdom, opplyser en tredjedel i den amerikanske studien at de ikke har noen som hjelper dem. I den svenske levekårsundersøkelsen svarer 10% av ikke-heterofile i aldersgruppa 45 – 84 år at de ikke har noen som kan hjelpe dem ved sykdom. Det er dobbelt så mange som blant heterofile, og for skeive kvinner over 65 år svarer tre ganger så mange som heterofile kvinner i samme aldersgruppe at de ikke har noen som hjelper dem.  I en tid der støtte og hjelp i eldre alder og ved sykdom i økende grad legges på den nærmeste familien også i Skandinavia, samt er avhengig av at disse aktivt presser på for å for eksempel få plass på sykehjem eller motta hjemmetjenester, er dette urovekkende: “Det er beregnet at familien står for ca halvparten av omsorgen for hjelpetrengende eldre, men færre homofile og lesbiske har barn som kan bistå dem med hjelp og støtte i eldre år.” (Nuland 2009, 61)

Samtidig viser et antall studier en betydelig andel av gjensidig omsorgsarbeid blant eldre lhbt-personer, særlig på et emosjonelt nivå. Den er imidlertid vanskeligere å stole på ved langtidsbehov av omsorg eller situasjoner der store etiske beslutninger er involverte, ofte på grunn av mangel på juridisk ansvar ved sykdom, død og begravelse. Det er en tendens til at slekt, som en ikke nødvendigvis har hatt så mye kontakt med i voksenlivet, blir mer sentrale i denne fasen.

Å få anerkjennelse for de som man betrakter som sine nærmeste selv om det ikke er slekt eller familie er svært viktig for kvaliteten på livets sluttfase blant eldre skeive viser en engelsk undersøkelse:

“De som svarte vil at signifikante andre i livet deres skal anerkjennes, respekteres og være involvert i omsorgen av dem (og i noen tilfeller holde primærfamilien unna eller eksplisitt IKKE vil at primærfamilie skal involveres).” (Almack 2015, s 4)

At det finnes en uro for heteronormativitet og homo- og transfobi i møtet med eldreomsorgen på den ene siden og at eldre skeive i større grad er avhengig av det offentlig helse- og omsorgsinstitusjoner (i tillegg til framfor alt partners og venner) gjør det ekstra viktig å skape gode forutsetninger for sensitive og ikke-normative møter.

Flere studier viser at eldreomsorgens holdninger er mer positive enn tidligere, men at kompetansen om hvordan en lhbt-sensitiv og inkluderende eldreomsorg skal skapes i praksis ikke er tilfredsstillende. Dermed finnes det også reelle grunner til de lave forventningene til å bli møtt med forståelse og kompetanse. Dette fører imidlertid til at en del eldre skeive utsetter å søke hjelp på tross av at det finnes behov.

Prosjekt Skeiv kunnskap til din arbeidsplass?

Prosjekt Skeiv kunnskap er FRI Oslo og Akershus kompetansehevingstilbud for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Vi skolerer og gir deg og din arbeidsplass skeiv kunnskap. Ta kontakt med oss!

Skeiv kunnskap til din arbeidsplass?

X
X