Skeive seniorer og «livsløpsnorm»

Det finnes en livsløpsnorm, der forestillingen om “et godt og meningsfullt liv” sammenfaller med det monogame ulikkjønnede paret med egne barn (og etterhvert barnebarn) som livets høydepunkt.

“Det kan bli litt vel mye snakk om barnebarna når jeg treffer de heterofile venninnene mine.” (Tora, 66, lesbisk)

Gjennom å spørre oss hva som har status som et  “idealliv” nærmer vi oss det som inngår i heteronormen: Et livsløpsideal om hva som oppfattes som et ønsket og ettertraktet liv. 

Det ulikkjønnede paret som lever monogamt, eller seriemonogamt, med én partner om gangen, og med egne biologiske barn, har en særstilling i kulturens bilde av “det gode liv”.

Et livsmanus synliggjør ‘oppskriften’ for hvordan nære relasjoner bør leves,  hvilke hendelser som bør inngå, og i hvilken rekkefølge.  

I dag inngår for eksempel å skaffe en utdannelse som ung voksen, å bli økonomisk selvstendig, å etablere seg med en partner i begynnelsen av 30-åra og skaffe barn med han eller henne; og pleie karriere og småbarnsliv fram til 50-årsalderen. Etter 60 skal pensjonstilværelsen planlegges med reising og opplevelser, og barnebarn skal også gjerne inngå (Ambjörnsson & Bromseth 2010).

Alder henger sammen med institusjonaliserte livsforløp; hva som skal eller bør skje når – for hvem (Siverskog 2016). Skolegang, strafferettslig ansvar og pensjon er noe av det som reguleres juridisk gjennom alder. Forestillinger om ulike livsfaser, og hva som bør inngå i dem, består av sekvensielt ordnede livsfaser og aldersbaserte sosiale posisjoner.

Å gifte seg og skaffe barn er ikke juridiske plikter, men reguleres i større grad gjennom kulturens normer- og de økonomiske og sosiale privilegier det gir å følge dem. Selv om alle kan gifte seg når de er myndige, vil et fåtall anbefale å gjøre det i så ung alder – så også å få barn før utdanning.

Den mest ettertraktede heteroseksualiteten må forstås i sammenheng med med både alder, etnisitet, sosial bakgrunn og funksjonsforutsetninger. Det er det hvite ulikkjønnede monogame middelalders middelklasseparet – uten synlige normbrytende funksjonsnedsettelser – med norsk eller vestlig bakgrunn, høyere utdanning og/eller godt betalte jobber som står høyest på rangstigen.

Man skal gjerne ha egne barn (men ikke fler enn 3!), gjerne eget hus, bil og andre materielle tilganger, et aktivt sosialt nettverk og gode relasjoner med slekt og familie.

Selv om det finnes strukturelle maktmønstre i forhold til hva som anses være ideale måter å se ut, elske og leve på er det samtidig ikke gitt hvordan det tar seg uttrykk, men er resultat av komplekse prosesser.

Det ovennevnte er nettopp også “ideal” som de færreste lever opp til fullt og helt, men som mange strever etter. Hva skjer med bildet av villa-familien om alle er svarte, består av et sammekjønnspar- eller kommer fra Polen? Om far er hjemmeværende og mor børsmegler? Om de er troende muslimer, pinsevenner eller består av tre foreldre som alle har en kjærlighetsrelasjon? Om en av ungene sitter i rullestol?

Grensene for hva som oppfattes som normativt er ofte hårfine, og varierer samtidig mellom ulike sosiale sammenhenger. Hva som får tilsutning som høystatus, eller hvem som har makt, er derfor ikke skrevet i sten, men resultat av aktive handlinger ut fra en gitt sammenheng.

Link videre.

Prosjekt Skeiv kunnskap til din arbeidsplass?

Prosjekt Skeiv kunnskap er FRI Oslo og Akershus kompetansehevingstilbud for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Vi skolerer og gir deg og din arbeidsplass skeiv kunnskap. Ta kontakt med oss!

Skeiv kunnskap til din arbeidsplass?

X
X