Stereotypier: Ingen er bare skeiv

Sosiale identiteter som avviker fra normen kan lett bli det som kjennetegner hele personen – at den som er skeiv bare og alltid blir skeiv (og ikke for eksempel nordlending, kvinne og student) – eller at den som er eldre bare er det.  

Stereotypier er en forenklet framstilling av grupper av mennesker som bidrar til stigmatisering gjennom representasjoner i medier og kultur, i utdanningsinstitusjoner, politikk og hverdagslige sosiale samspill.

Stereotypier er også en viktig ingrediens i humoren- Hva og hvem er det greit å le av? Og hvem bestemmer om det er morsomt? Et tydelig mønster er at de som avviker fra normen oftere gjøres til gjenstand for latter enn omvendt.

Jo fler og mer nyanserte bilder av mennesker som avviker fra normene som finnes, jo mindre er risikoen for at stereotypiene blir de eneste bildene som styrer hvordan vi tenker om andre på. Det er for eksempel store forskjeller på hvordan homofile ble framstilt for 30 år siden i medier, som noe problematisk og vanskelig, og de fortellinger som finnes i mediene i dag.

Selv om det fortsatt finnes “problemfokus” og “sensasjonsfokus” inngår også ikke-stigmatiserende representasjoner i mainstream media, der visse former for homoseksualitet også får inngå som en del av kulturens mangfold av måter å være og leve. De som får en stemme som “vanlige” er framfor alt hvite middelaldrende homofile uten synlige funksjonsnedsettelser og som lever nære det heteronormative idealet med partner, monogamt og kanskje også barn.

Eldre er også en gruppe som ikke like ofte får representere “et vanlig menneske”, men får komme på banen som eldre, om det gjelder utfordringer i eldreomsorgen eller om hvordan det var å bo i Oslo under krigen.  Eller, som eldre skeiv, hvordan det var å vokse opp i et samfunn der homoseksualitet var sterkt stigmatisert eller om de vil ha separate sykehjem for skeive.

Enkeltindividers erfaringer, identiteter og forutsetninger  er komplekse og mangfoldige – og noe ganske annet enn stereotypene. Mennesker kan derfor aldri reduseres til å representere én ting på bakgrunn av sin seksualitet eller kjønnsidentitet.  Som Mats løfter fram i sine tanker om den framtidige alderdommen, der identiteten som homofil (og det skeive storbymiljøet) og tilhørighet til hjemstedet på en liten øy begge er viktige:

Og så har jeg begynt å tenke på, det finnes et nytt ganske fint sykehjem for eldre på Øya der jeg har to tanter, at sånn kunne jeg også tenkt meg å leve. Være i et miljø som er rolig og omsorgsfullt, for jeg har behøvd så mye hjelp at jeg vil være blant snille mennesker. Jeg kan ikke være der nå, for jeg er 60, men kanskje senere kan jeg ha et slags fellesskap.  Samtidig finnes det andre sider ved å bo på Øya, å bo blant heteroseksuelle, jeg vet ikke (pause).  Hvor morsomt det er. Men samtidig, hvilken rolle spiller det om jeg er homo når jeg er 80, jeg kommer vel ikke å springe på disco da, uansett hvor frisk jeg er. Og har jeg ikke funnet en partner enda da så kan jeg vel like godt sitte å sladre med kjerringer og gubber på min egen alder hjemme på Øya.  (Mats, 60)

 

Normbevisst endringsarbeid- en prosess med “feilene” som ressurs!

Hva som blir forstått som normalt og avvikende, og hvilke verdier som knyttes opp mot dette, påvirker alle som bor i samfunnet vårt. Uansett hvilke meninger en har om dem, om en påvirkes positivt eller rammes på negative måter, er det umulig å ikke forholde seg til normene. Vi bidrar dessuten til å gjenskape normer siden de “sitter i kroppen”. Også den som har en bevissthet om dette må hele tiden jobbe  med å forandre og utfordre innarbeidede forestillinger og handlinger. En innsikt om at vi stadig kommer til å “mislykkes” i våre anstrengelser med å handle riktig og gjøre rett er dermed viktig for å ikke gi opp, argumenterer Kevin Kumashiro (2002).  Isteden kan vi se på disse mislykkede forsøkene som et uttrykk for hvor seige normer og maktstrukturer er- og dermed som viktige kilder og ressurser i å “avlære seg” gamle handlemåter og lære inn nye (se kap 5).

Dette er erfaringer du kan dele med kollegaer! Bruk dem til å reflektere sammen: Hva kunne du sagt og gjort isteden? Eller du kan snakke med pasienten/kollegaen og prøve å rette opp det som ble feil? Å jobbe med å handle normbevisst er en prosess som aldri tar slutt, den pågår kontinuerlig gjennom å snu og vende på hva, hvorfor og hvordan, både alene og sammen med andre. Det krever en fleksibel innstilling og stor takhøyde.

Gjennom å lære av hverandre, både i forhold til “feil” og erfaringer med normer (som jo er forskjellige hos hver og en av oss!) så kan vi dra nytte av hverandre i prosessen.

Prosjekt Skeiv kunnskap til din arbeidsplass?

Prosjekt Skeiv kunnskap er FRI Oslo og Akershus kompetansehevingstilbud for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Vi skolerer og gir deg og din arbeidsplass skeiv kunnskap. Ta kontakt med oss!

Skeiv kunnskap til din arbeidsplass?

X
X