Kjønnsportal av FRI Oslo og Akershus

Kjønnsroller

I nyere tid i vesten er det vanlig å forstå kjønn som to kategorier; kvinne og mann, og det er vanlig å tenke at det er kroppene våre som bestemmer om vi er kvinner eller menn. I vesten anses altså kropper som grunnlaget for å dele mennesker inn i to kjønn. Dette preger hele vårt samfunn, også den moderne feminismen. 

Når vi bruker ordet kvinne eller kvinnekropp forventer vi ikke bare et menneske som kan lage eggceller eller som har vulva og vagina, vi forventer også ofte at disse menneskene skal oppfatte seg selv som kvinne, te seg feminint og tiltrekkes av menn. Disse forventningene basert på kroppene våre blir et problem når de begrenser hva mennesker kan gjøre og tenke. Det er også et problem om vi forsøker å forme kropper så de passer inn i kategoriene vi har skapt. Det er ikke naturlig eller gitt at et menneske skal like spesifikke ting eller gjøre spesifikke ting bare fordi de har en spesifikk kropp.

Før opplysningstiden

Før opplysningstiden, som begynte rundt 1650, hadde man lite kunnskap og hvordan kropper er forskjellige og hvordan reproduksjon foregikk. En del vil si at vi i vesten oppfattet og så på kvinner som en underutviklet mann og det fantes mange forskjellige ideer om hvordan barn ble til.  Det var også utbredt å tro at måten folk ble sosialisert på kunne påvirke kroppen. For eksempel trodde mange at en gutt som fikk lov å være feminin eller som var mye sammen med kvinner kunne få en mindre maskulin kropp enn om den samme gutten hadde mer samvær med menn og uttrykte seg maskulint.

Framvekst av vitenskap

Med framveksten av vitenskapen fikk vi mer kunnskap om kroppen. Kunnskap er ikke alltid objektiv og det finnes mange eksempler på politiske og religiøse føringer på hva som blir undersøkt av vitenskapen og ikke minst hvordan kunnskap blir presentert.

En del vitenskapelig kunnskap ble produsert for å legitimere eller rettferdiggjøre et kjønnssystem som gjorde at kvinner var underordnet menn. Kvinnens underordning mannen ble i mange tilfeller «vitenskapelig» forklart. For eksempel mente man at kvinner ikke burde ha stemmerett fordi kvinner ofte har litt mindre hjerne enn menn. I dag vet vi at hjernens vekt på ingen måte er avgjørende for hvilke mentale ferdigheter man har.

Før man fikk denne “kunnskapen” om forskjellen på kropper forklarte man underordningen av kvinner på andre måter. For eksempel via religion der Gud hadde skapt kvinnen av og for mannen. Med fremveksten av vitenskapelige forklaringsmodeller ble det mer vanlig å tenke at kvinnen var underordnet mannen på grunn av svakere fysikk og evnen til å bære frem barn. Vitenskapen fant også mange likheter mellom det vi kaller kvinnekropper og mannskropper. Disse ble og blir i stor grad underkommunisert. Dette bidro til å opprettholde en patriarkalsk samfunnsorden der kvinner og menn er forskjellige, og kvinner er underordnet menn.

Kvinnekamp og feminisme

Den patriarkalske samfunnsstrukturen, som undertrykker kvinner, ble etterhvert satt tydelig spørsmålstegn ved og kritisert – og vi fikk fremveksten av kvinnekamp og feminisme.

Den klassiske kvinnekampen og feminismen er politiske bevegelser som har hatt som mål å sikre kvinner lik tilgang til rettigheter og muligheter som menn. Denne politiske bevegelsen har forandret mulighetene kvinner har drastisk. Vi ser at på tross av relativt like rettighet for alle mennesker i Norge, så eksisterer det store forskjeller mellom dem vi kaller kvinner og menn. Vi forventer forskjellige ting av mennesker basert på hvilken kropp vi antar de har. Disse forventningene kan kalles kjønnsnormer eller kjønnsroller. Kjønnsnormer finnes overalt i samfunnet og derfor påvirker de alle.

Da vitenskapen hadde plassert kropper som relativt stabile enheter ble det i større grad kjønnsrollene som ble sett på som fleksible og foranderlige over tid. Hva som til enhver tid anses som feminint eller maskulint har variert. Hvilke roller og muligheter de respektive kjønnene i vesten har hatt har forandret seg svært mye.

For eksempel var rosa ansett som en maskulin farge på begynnelsen av 1900-tallet på samme tid som de fleste kvinner i Europa ikke hadde stemmerett. Før dette igjen fantes det ingen ide om at farger og kjønn var knyttet sammen på noen måte.

Ulike feministiske retninger

Feminisme er et begrep som er ment å skulle favne alle som ønsker og jobber for at alle mennesker skal ha like muligheter uavhengig av hvordan de blir plassert eller plasserer seg selv som kjønn. Det begynte med tradisjonell kvinnekamp med fokus på stemmerett, arverettigheter, tilgang til prevensjon, fri abort og retten til lik lønn for likt arbeid. Det handlet om lik tilgang til makt og goder i samfunnet

Den feministiske kampen har etter hvert utviklet seg til å favne mer enn bare rettigheter for kvinner, feminismen er generelt kritisk til patriarkalske maktstrukturer som skjevfordeler privilegier i en befolkning, med spesielt fokus på kjønn.

 

Det finnes uendelig mange retninger innenfor feminismen og det er ingen av dem som er «den riktige». Noen er mer og mindre inkluderende overfor det mangfoldet av kjønn som finnes i verden. Vi mener at alle er en del av kjønnsmangfoldet og at en feministisk kamp må gjenspeile dette mangfoldet slik at alle, ikke bare enkelte grupper, får rettigheter og frihet.

Autonomi og råderett over egen kropp og identitet er en sentral tanke i feminismen, og det er ikke vanskelig å skrive kampen transfolk og interfolk kjemper inn i en feministisk forståelse av verden. Vi lever i en cisnormativ og heteronormativ verden med spesifikke forventninger til våre kropper, vår identitet, vårt uttrykk og handlingene våre generelt. Dette er begrensende for folks liv på mange nivåer. Også retten til seksualitet og kjærlighet står sentralt i noen typer feministisk tankegang.

Les mer: Kjønnsportalen – Kjønn som sosial konstruksjon.

Kjønnsmangfoldige arrangement i FRI OA:

desember

fre07des18:00fre20:00T-kafe med FRI18:00 - 20:00 FRI - aktivitetslokaler

X
X