Kjønnsportal av FRI Oslo og Akershus

Kjønnsdysfori og kjønnsbekreftende behandling

Noen transpersoner opplever kjønnsdysfori. Kjønnsdysfori er en betegnelse på plager og ubehag som kan følge av å oppleve manglende samsvar mellom kjønnsidentiteten sin og hvordan man selv og andre leser kroppens kjønnsuttrykk.

Mennesker som opplever kjønnsdysfori kan ha behov for kjønnsbekreftende behandling, dette kan være gjennom veiledning og /eller midlertidige eller permanent modifisering av egen kropp. Noen opplever sine behov som noe som kommer innenfra, mens andre kan oppleve det mer som en tilpasning til kjønnsnormen. Samme hvordan et behov har oppstått eller hvordan det forklares så er det ekte og legitime behov.

Mennesker må få frihet til å leve som de vil, på samme tid som vi må kritisere og sette spørsmålstegn ved de normene som finnes.

Målet med kjønnsbekreftende behandling er at mennesker skal finne en kjønnsrolle og et kjønnsuttrykk som er komfortabelt for dem. Dette trenger ikke å være et kjønnsnormativt kjønnsuttrykk, kropp eller kjønnsrolle. Det er hvert enkelt menneskes medisinske behov som avgjør hvilken behandling de eventuelt trenger, ikke hvilken kjønnsidentitet de har eller hvilke kjønnsnormer som finnes i et samfunn.

Kjønnskorrigerende behandling
(ikke selvvalgt)

Vi har valgt å bruke begrepet kjønnskorrigerende behandling om ikke-selvvalgt eller medisinsk unødvendig behandling som tar sikte på å endre kjønnede trekk ved en kropp.

For en del mennesker der man ved fødsel eller relativt tidlig etter fødsel oppdager en intersex tilstand vil legene foreta en utredning for å kartlegge kromosomer, hormoner, indre kjønnsorganer og ytre kjønnsorganer. For en del vil legene tildele et kjønn og vurdere medisinske inngrep for å skape en kropp som er mer normativ for det valgte kjønnet.

Mange interkjønn/sex tilstander oppdages ikke ved fødsel, men senere i livet. Når det oppdages ved fødsel at et barn er intersex er det ofte fordi de har utypiske ytre kjønnsorganer. Det kan være mange typer variasjoner og noen eksempler er mennesker som har delt pung, svamplegeme som er stort til å være en klitoris, men lite til å være en penis. Peniser som ikke har urinåpningen på tuppen, mennesker uten testikler i pungene, kropper der utgangen for avføring og urin er den samme, mennesker som ikke har urinveisåpning og mange andre variasjoner.

Noen inngrep er medisinsk nødvendige for å sikre kroppens funksjoner, for eksempel om man har samme utgang for urin og avføring, eller om man ikke har utgang for disse.
Inngrep som ikke er medisinsk nødvendig er inngrep som ikke sikrer grunnleggende kropps- og livsfunksjoner, men som tar sikte på å gjøre ytre og indre kjønnsorganer mer normative.
For mange kan dette være ønskelig, men siden det er snakk om nyfødte barn er det foreldrene i samråd med lege som tar disse avgjørelsene.

For mange foreldre kan det oppleves som vanskelig å få et barn der legene er såkalt usikre på barnets kjønn. I en slik situasjon der leger snakker om diagnoser, behandlingsmetoder og rådgi foreldrene er det mange som tar avgjørelser basert på det legen sier er best for barna. Vi er kritiske til kirurgiske inngrep på barn som ikke kan samtykke når inngrepet ikke har noen medisinske begrunnelse.

Mennesker er forskjellige og det er ikke noe mål at vi alle skal være like. Mange leger argumenterer med at det vil være vanskelig for et uvanlig barn å møte omverdens formeninger og normer. Det kan for mange være riktig, men det legitimerer ikke å skulle forandre på disse barna. Om samfunnets normer gir enkeltmennesker problemer er det samfunnets normer vi må endre på, ikke de barna som bryter med dem.

I den medisinske historien har man tidligere tenkt at barn blir det kjønnet de oppdras til å bli. Selv om oppdragelse og sosialisering påvirker mennesker, så blir ikke alle det kjønnet de er oppdratt til, uansett hvilken kropp de har. Det ser man for eksempel på transkvinner som kan være født med en helt normativ «mannskropp» og bli sosialisert og behandlet som mann av sine omgivelser, men som på tross av dette får en identitet og selvforståelse som kvinne.
Før var det vanlig praksis å gjøre intersex barn sine kropper til normative kvinnekropper, dette var rett og slett fordi det er medisinsk enklere å lage «kvinnelige» kjønnsorganer fremfor «mannlige». Utseende, og ikke funksjon og nytelse hos innehaveren, sto sentralt. Det er ikke slik at tilstedeværelsen av en skjede gjør at innehaveren hverken vil eller kan nyte penetrerende sex. Det å tenke at alle kvinner må ha en penetrerbar vagina reflekterer en heteronormativ tankegang.

En del av de barna som fikk tildelt kvinne som kjønn og som fikk sine kropper omgjort til å være mer normative kvinnekropper endte ikke opp med å oppleve seg selv som kvinner. Legevitenskapens svar på dette var ikke å slutte med slike inngrep, men i stedet undersøke mer av hva slags kromosom, hormoner og genital sammensetning et barn har.

De hevder nå å kunne «gjette» rett kjønn på barn på bakgrunn av slike undersøkelser. Det er to opplagte problemer med denne tankegangen. Den ene er ideen om at menneskers kjønnsidentitet er noe man kan finne eller se på bakgrunn av kroppene deres. Eksistens av transfolk motbeviser dette effektivt. I tillegg er det tanken om at mennesker som er kvinner eller menn må se ut på en gitt måte.

Selv om et team med leger tildeler et kjønn som barnet ender med å identifisere seg med så betyr ikke det at legen har rett til å justere kroppene deres. Selv om en person som får konstruert en skjede ender opp med å være en kvinne så betyr ikke det at avgjørelsen om å konstruere denne skjeden var rett. Ikke alle kvinner må ha skjede, ikke alle kvinner ønsker eller kan bruke skjeden sin. Operasjoner på genitalier kan oppleves traumatisk når de skjer og de kan påvirke flere funksjoner i kroppen. Det har vært alt for lite fokus på barns fremtidige sexliv når man har tatt avgjørelser om kjønnskorrigerende behandling.

Det er et stort internasjonalt intersexmiljø som jobber mot praksisen med å gjøre kirurgiske inngrep på barns friske kropper for å få dem til å samsvare bedre med samfunnsskapte normer for kjønn.

 

Les mer: Behandlingstilbud – offentlig, privat og i utlandet.

Kjønnsmangfoldige arrangement i FRI OA:

desember

fre07des18:00fre20:00T-kafe med FRI18:00 - 20:00 FRI - aktivitetslokaler

X
X