Kjønnsportal av FRI Oslo og Akershus

Helsehjelp: WPATH og SOC7

The World Professional Association for Transgender Health (WPATH) er en internasjonal, tverrfaglig yrkesorganisasjon som har som mål og formål å fremme omsorg og behandling, utdanning, opplysningsarbeid, offentlige retningslinjer, og respekt for transpersoners helse. En av hovedfunksjonene til WPATH er å fremme de beste standarder for helsetjenester gjennom utformingen av «Standards of Care for the Health of Transsexual, Transgender, and Gender Nonconforming People». SOC er basert både på tilgjengelig forskning av høy kvalitet og på konsensus blant faglige eksperter.

Standards Of Care 7

Standars Of Care 7, som per 2015 er den siste versjonen av SOC, finnes i norsk versjon på www.lhbt.no

Det overordnede målet med SOC er å tilby veiledning for helsepersonell, slik at de kan assistere transseksuelle, transpersoner og ikke-kjønnsnormative trygt og effektivt for å oppnå varig personlig trygghet i sine kjønnede selv, og å maksimere generell helse, psykisk velvære og realisering av personlige mål. Nødvendig assistanse kan inkludere primærhelsetjeneste, gynekologisk og urologisk behandling, muligheter for hjelp til reproduksjon, stemmeterapi, hjelp til sosial kommunikasjon, tjenester innen psykisk helse (for eksempel vurdering, rådgiving, psykoterapi), og hormonelle og kirurgiske behandlinger.

Standards Of Care 7 er tydelige på at det er flere strategier enn hormoner og kirurgiske inngrep som kan hjelpe mot kjønnsdysfori. Retningslinjene er også tydelige på at man skal ta utgangspunkt i hvert enkelt menneskes behov, og at helsepersonells oppgave er å hjelpe. Helsevesenet skal ikke begrense tilgang til behandling for de av oss som opplever kjønnsdysfori. Man skal heller ikke bli møtt med mistillit når man forteller om kjønnsidentitet, eller kjønnsdysfori.

Noen grunnleggende prinsipper helsepersonell bør jobbe ut ifra

1. Respekt for pasienter med ikke-normative kjønnsidentiteter. Mange ikke-kjønnsnormative mennesker har dårlige erfaringer med helsevesenet fordi man tidligere har opplevd latterliggjøring, å ikke bli trodd eller å ikke bli tatt seriøst. Grunnleggende menneskelig respekt er essensielt for at man skal kunne få tillit.

2. Ikke sykeliggjør forskjeller i kjønnsidentitet eller uttrykk. Å ha et uttrykk eller en identitet som ikke er gjennomsnittlig er en del av et positivt mangfold og sier ingenting om pasientens helse i seg selv.

3. Yt omsorg og gi behandling som bekrefter pasienters kjønnsidentiteter og reduserer plager ved kjønnsdysfori når slike er til stede. Om ikke helsepersonell selv har denne kompetansen må man henvise til kolleger som har den.

4. Tilegn deg ny kunnskap av hensyn til transseksuelle, transpersoner og ikke-kjønnsnormative, inkludert deres behov for helsetjenester og fordeler og risikoer ved behandling for kjønnsdysfori.

5. Tilpass løsninger etter pasientens behov. Hva er pasienten sine mål? Hvordan kan man redusere pasientens kjønnsdysforiske plager? Hvilke kjønnsuttrykk ønsker man å ha?

6. Bidra til å lette tilgang til omsorg og ønsket behandling.

7. Sørg for pasientenes informerte samtykke før behandling.

8. Sørg for kontinuitet i omsorgen og behandlingen.

9. Vær forberedt på å støtte og være talsperson for pasienter overfor deres familier og overfor omgivelser (skoler, arbeidsplasser og andre settinger).

Dette er de prinsippene man skal kunne forvente og kreve at helsepersonell jobber ut ifra. Det er dessverre slik at ikke alle blir møtt på denne måten. Det er derfor lurt å sette seg inn i Standars Of Care. Brukere kan også gjerne lese dem selv, og oppfordre legen sin til å gjøre det.

Fra en diagnose til en annen – fra ICD10 til ICD11

Verden helseorganisajon (WHO) utvikler diagnosemanualer (ICD international classification of disease) Det er for at helsepersonell skal ha en standard å forholde seg til når de diagnostiserer mennesker. Siden diagnoser sier noe om hva vi som samfunn anser som normalt og friskt, og fordi vitenskapene stadig frembringer ny kunnskap gjennom forskning, så forandrer diagnosene seg over tid. I Norge bruker vi per 2017 ICD versjon 10.

Før var det ansett som en psykiatrisk lidelse å tenne på folk av samme kjønn som en selv. Dette var en diagnose fordi samfunnet en gang anså det som unormalt og problematisk at folk forelsket seg i folk av samme kjønn som seg selv. Dette er selvfølgelig ikke en sykdom, noe galt eller noe som skal behandles, og dermed er diagnosen tatt vekk. Om et land er uenige i en diagnose som står i ICD kan landet selv velge å ta dette ut. Et eksempel på dette var da Norge tok ut diagnoser som angikk BDSM og fetisj. I Norge forsto politikerne og helsepersonell at det ikke er sykt med forskjellige seksuelle tenningsmønster så lenge det er sunt, sikkert og samtykkende. Norge diagnostiserer altså ikke BDSM og fetisj selv om mange andre land gjør det og det fortsatt står i ICD 10.

I den diagnosemanualen finnes det diagnoser for de av oss som har en annen kjønnsidentitet enn det som er forventet av oss ut ifra hvilket kjønn vi fikk tildelt ved fødsel. Dette er psykiatriske diagnoser som står i kapittelet “Gender identity disorder”. I Norge gir diagnosen F64.0 transseksualisme rett til behandling. Det finnes også andre diagnoser på feltet:

– F64.2 kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen
– F64.8 spesifisert kjønnsidentitetsforstyrrelse
– F64.9 uspesifisert kjønnsidentitetsforstyrrelse.

Dette er diagnoser som har navn som får det til å høres ut som om det er personene som er forstyrret. Disse diagnosene stemmer ikke lenger så godt overens med hva World Professional Assosiation for Transgender Health og andre med kompetanse på feltet mener og har funnet ut gjennom forskning. I 2018 vil det komme en ny versjon av WHO sin diagnosemanual; ICD11. Mye tyder på at man her vil få en diagnose for alle oss som opplever kjønnsdysfori. Samtidig vil det være et poeng at det er plagene og ubehaget som følger av manglende samsvar mellom identitet og kropp som blir diagnostisert, og ikke individene eller identitetene. Den nye diagnosemanualen legger opp til at alle skal få den hjelpen de trenger, samme hvilken identitet de har. Dette kommer til å sikre tilgang til god helsehjelp for mennesker som i dag står uten et kompetent tilbud.

 

Annen nyttig lesning for helsepersonell på kjønnsportalen

For deg som er helsepersonell kan det være nyttig å lese artikkelen om screeningprogrammer, gynekologiske undersøkelser, vaksiner og HIV og SOI

Du vil også kunne ha nytte av å lese mer om hormonell, kirurgisk og annen behandling av kjønnsdysfori 

 

 

Kjønnsmangfoldige arrangement i FRI OA:

april

fre06apr18:0020:00T-kafe med FRI18:00 - 20:00 Tollbugata 24

tir10apr18:1519:45Queer YogaQiGong-senteret, Grønland18:15 - 19:45 QiGongsenteret

tir24apr18:1519:45Queer YogaQiGong-senteret, Grønland18:15 - 19:45 QiGongsenteret

mai

fre04mai18:0020:00T-kafe med FRI18:00 - 20:00 Tollbugata 24

tir08mai18:1519:45Queer YogaQiGong-senteret, Grønland18:15 - 19:45 QiGongsenteret

tir29mai18:1519:45Queer YogaQiGong-senteret, Grønland18:15 - 19:45 QiGongsenteret

juni

fre01jun18:0020:00T-kafe med FRI18:00 - 20:00 Tollbugata 24

tir12jun18:1519:45Queer YogaQiGong-senteret, Grønland18:15 - 19:45 QiGongsenteret

tir26jun18:1519:45Queer YogaQiGong-senteret, Grønland18:15 - 19:45 QiGongsenteret